Når barna syns det er dritt å ha diabetes – hvordan kan vi som foreldre møte det?

Mange barn med diabetes opplever følelsen av at det er dritt å ha diabetes. Det er kanskje ikke alltid så lett å snakke om, men det er viktig at vi tør. Ordet dritt rommer mye – sinne, frustrasjon, sorg, motstand – og det er helt normalt.

Som foreldre står vi ofte i en krevende balanse. Vi vil støtte, beskytte og hjelpe – men vi kjenner også på egne følelser og usikkerhet. Hva gjør vi når barnet vårt er lei? Når de sier "jeg hater dette"? Hvordan møter vi det – uten å gå rett i fikse-modus?

Å være forelder til et barn med diabetes er en følelsesmessig reise. Den starter ofte med sjokk og sorg, og går videre til tilpasning og mestring. Men barna har sin egen reise – og den kan være både krevende og frustrerende. Når barn uttrykker sterke følelser, er det ikke et tegn på at noe er galt – men på at de trenger oss. Ikke som problemløsere, men som trygge voksne som tåler følelsene deres.

Bak dritt ligger ofte sorg og behov for forståelse. Tap av frihet og spontanitet, følelsen av å være annerledes, kroppslig ubehag og teknisk utstyr – alt dette kan gjøre hverdagen tung. Det er vår jobb som foreldre å se bak ordene og møte barnet med empati, ikke med korreksjon.

Barn trenger ikke perfekte foreldre – de trenger ekte foreldre. Å anerkjenne følelsene, lytte og være til stede er ofte mer verdifullt enn å komme med løsninger. Ved å dele egne følelser på barnets nivå, viser vi at det er lov å føle – og at vi står sammen i det.

Små grep kan gjøre stor forskjell. Humor og kreativitet kan lette trykket. Pauser fra diabetes-snakk gir rom for å bare være barn. Å involvere barnet i valg gir eierskap og mestring. 

I Diamind tror vi på kraften i kunnskap, fellesskap og mestring. Vi i Diamind er her for å hjelpe deg å møte barnet ditt sine følelser knyttet til diabetesen med åpenhet og varme - for å bygge tillit og trygghet. 

 Sammen er vi sterkere – både barn og foreldre.

Dina